Artikler fra bladet Elsikkerhet

Den 1. juli 2013 trådte som kjent forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) i kraft. Nye krav til den som skal være faglig ansvarlig for elektriske anlegg har endret forutsetningen vesentlig for Elektroinstallatørprøven. Nedenfor er det utdypet en del problemstillinger og ofte stilte spørsmål som Prøveadministrator har erfart i forhold til kravene i fek §§ 7 og 25 som er det mest sentrale bestemmelsene i fek i denne sammenheng.

Teoretisk utdanning

Forskriften sier: Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev.

Svært mange spørsmål dreier seg om hva som ligger i begrepet "relevant utdanning". For personer som kommer fra fagskolen er det greit. Her aksepteres eksamen fra elkraft og automasjon – ikke noe annet. Når det gjelder master- eller bachelorutdanning er det mer komplisert. Første betingelse er at retningen er fra elektro eller kybernetikk. Her er det imidlertid svært mange nyanser. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig at man kan dokumentere at retningen er elektro. Fagkretsen må være fra elkraft eller andre beslektede retninger som inneholder et visst utvalg av elkraftfag. Dette er det mange som har vanskeligheter med å akseptere og klager forekommer. For å være trygge på at vi vurderer riktig tar vi ofte kontakt med utdanningsinstitusjonen for å få en uttalelse.
Et annet spørsmål som går igjen er hva som er relevant fagbrev og hvem som må ha fagbrev. Kravet om fagbrev gjelder kun for kandidater som kommer fra fagskolen. Relevant fagbrev er fagbrev som elektriker, energimontør, heismontør og automatiker. Det kan være andre fagbrev som også kan karakteriseres som relevant.

Praktisk utdanning

Forskriften sier: Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning.

Her er det spesielt tre spørsmål som er gjengangere:
1. Hva er relevant praksis?
2. Kan praksisen opparbeides parallelt med utdanningen (gjelder de som tar utdanningen på nettet)?
3. Er montør-/basmontørpraksis godt nok?
Svar på spørsmål 1 er omfattende, men vi bruker å svare at praksisen skal gjenspeile nivået på den teoretiske utdanningen. Slik praksis kan f.eks. være saksbehandling i et elektroforetak eller nettselskap eller det kan være praksis fra prosjektering av elektriske anlegg. Også andre typer praksis kan være relevant.

Når det gjelder spørsmål 2 er svaret nei. Fek sier klart at praksisen skal opparbeides etter endt utdanning.

Spørsmål 3 kan også besvares med nei. Praksis som basmontør eller montør er ikke praksis som gjenspeiler den teoretiske utdanningen. DSB har imidlertid uttrykt at en saksbehandlerstilling som inneholder noe montørarbeid kan aksepteres. Hovedinnholdet i stillingen må imidlertid være saksbehandling.

Overgangsordningen

Overgangsordningen som er beskrevet i fek § 25 ble avsluttet ved årsskiftet 2016/2017. Ordningen gikk ut på at alle som tilfredsstilte kravene i utgått kvalifikasjonsforskrift innen utgangen av 2016 kunne få tillatelse til å fremstille seg for Elektroinstallatørprøven. En rekke kandidater sørget for å skaffe seg tillatelse til å avlegge prøven i henhold til fek § 25. Svært mange fremstilte seg med vekslende hell, mens andre ikke har meldt seg opp til prøven, men tillatelsen gjelder fortsatt. Det er viktig å presisere at de som tilfredsstilte kravene etter overgangsordningen fortsatt kan søke og få tillatelse til å avlegge Elektroinstallatørprøven.

Erfaringer etter at kravene ble skjerpet
Etter at fek kom i 2013 ble det stilt krav om Elektroinstallatørprøve for nye grupper. I tillegg til kandidater fra den tradisjonelle installasjonsbransjen kom det også kandidater med praksis fra forsyningsanlegg, industrianlegg og heisanlegg som skulle avlegge prøven. Dette gjorde at prøven måtte tilpasses slik at alle disse gruppene har like forutsetninger for å løse oppgavene. Oppgavene fokuserer nå mer på det å ha det faglige ansvaret og mindre på tekniske løsninger. Dermed vil kandidater med montørpraksis få vanskeligheter. Overgangsordningen gjør at en del kandidater fortsatt har slik praksis. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om de skjerpede praksiskravene gir utslag på strykprosenten. Den ligger fortsatt godt i overkant av 50 %, men den viser en svak nedgang. Det er nok først om et år eller to vi kan få svaret på om det er bedre kvalitet på kandidatene som nå fremstiller seg for prøven og om praksisen dermed er mer tilpasset det å være faglig ansvarlig.

Hvordan søke om å avlegge prøven?

Dersom du mener at du tilfredsstiller kravene til elektroinstallatør i henhold til fek § 7, er det bare å søke. Søknadsskjema finner du på nettstedet www.installatorproven.no. Her finner du også mye informasjon om Elektroinstallatørprøven. Vi tar sikte på å lansere en ny og moderne nettside innen utgangen av året.

Prøven for faglig ansvarlig for offentlig tilsyn

Av Bjørnar Brattbakk, administrator for prøven for faglig ansvarlig for offentlig tilsyn
§ 10 i forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) regulerer den som skal være faglig ansvarlig for offentlig tilsyn. Paragrafen sier bl.a.:
Den som har det faglige ansvaret for offentlig tilsyn med elektriske anlegg skal oppfylle kravene til Elektroinstallatør (første ledd i fek § 7) og ha avlagt Elektroinstallatørprøven (andre ledd i fek § 7). Dessuten skal vedkommende ha kunnskap om:

• Relevant regelverk og tolkninger av dette
• Kunnskap om forvaltningsloven, arkivloven, offentleglova og instrukser fra DSB
• Tilsyns- og revisjonsteknikk
• Måleteknikk
• Brann- og ulykkesgranskning
At grunnkompetansen er i henhold til kravene blir kandidatene testet ved at de har bestått Elektroinstallatørprøven, men hva med innholdet i strekpunktene ovenfor som er hentet fra fek § 10?
I 2016 fikk Energi Norge i oppdrag fra DSB å utarbeide en prøve som skulle rettes mot de som skal være faglig ansvarlig for offentlig tilsyn. Mandatet var å lage en prøve for denne gruppen som skulle komme i tillegg til den generelle Elektroinstallatørprøven. Prøvene skulle inneholde elementer som anses som viktig i tilsynsarbeidet.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe utarbeidet et forslag til en nettbasert prøve. Denne prøven ble lansert i 2017 og inneholder følgende hovedelementer:

• Forvaltning og normer
• Internkontroll m.v.
• DLE-forskriften og instruks for DLE
• Elsikkerhetsregelverket
• Kompetanse
Prøven er lagt opp slik at kandidaten får 20 spørsmål fra hvert av de nevnte områdene og beståttgrensen ligger ved totalt 75 % riktige svar.

Prøven kan tas ved fem forskjellige steder i landet:

• Energi Norge på Majorstua i Oslo
• DSB, Region Sør-Norge i Kristiansand
• DSB, Region Vest-Norge i Bergen
• DSB, Region Midt-Norge i Trondheim
• DSB, Region Nord-Norge i Harstad
Selv om det i dag ikke er et direkte forskriftskrav at de som skal være faglig ansvarlig for offentlig tilsyn skal ha avlagt tilleggsprøven, er det å anbefale at dette gjøres. Det å bestå prøven vil være et karriereløft og i tillegg får man testet seg selv om man virkelig innehar den kompetansen som må til for å være faglig ansvarlig. DSB har signalisert at det vil komme et krav om bestått prøve ved neste revisjon av fek.

Informasjon om denne prøven finner du på samme plattform som Elektroinstallatørprøven – www.installatorproven.no. Her ligger det også søknadsskjema om å få avlegge prøven.

Endring i oppfølgingen av elvirksomhetsregisteret

I forbindelse med oppfølgingen av Elsikkerhetsrapporten så er et av de anbefalte tiltakene å foreta en gjennomgang av Elvirksomhetsregisteret og se etter muligheter for effektivisering av ordningen.

Ved innføringen av Installatørregisteret som nå er erstattet av dagens Elvirksomhetsregister, ble det av overordnet departement lagt som føring at de registrerte opplysningene ikke skulle underlegges kontroll før virksomheten ble satt i status Aktiv. Dette skulle basere seg på tillit til virksomhetene og opplysningene skulle først kunne kontrolleres i etterkant gjennom tilsyn med virksomheten.
Erfaringene viste at de fleste hadde gjort seg tilliten verdig, men et uforholdsmessig stort antall virksomheter havnet som tilbydere i markedet og utførte oppdrag uten at de oppfylte de formelle kravene gitt i forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek).
Dette har vist seg å generere mye unødvendig etterarbeid når det er behov for å fjerne en feilregistrert virksomhet fra registeret. Konsekvensen av dette er at tilsynsmyndigheten må kjøre en sak i samsvar med forvaltningslovens regler for å få slettet virksomheten i registeret. I påvente av et gyldig vedtak så kan virksomheten fritt fortsette med sine aktiviteter. DSB anser at dette er unødvendig bruk av ressurser.
Mer betenkelig er det imidlertid at kunder som har engasjert en virksomhet som tilsynelatende er i lovlig virke, til å utføre et arbeid, blir sittende med anlegg/utstyr som er basert på "ulovlig arbeid" og i den grad det er utferdiget dokumentasjon så er denne ugyldig. Til syvende og sist så vil det være kunden som blir sittende med "svarteper" og problemer og kostnader selv om vedkommende har handlet i god tro.
I samråd med departementet har derfor DSB besluttet å endre denne praksisen til at DSB skal kontrollere de registrerte opplysningene før virksomheten settes i status Aktiv og lovlig kan tilby og påta seg å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Dette gjøres også gjeldende for virksomheter som går fra status "Inaktiv" til "Aktiv".

Dette innebærer at det har blitt gjort følgende endringer i funksjonaliteten i Elvirksomhetsregisteret:

- Ved registrering av en ny virksomhet så settes denne til status "Til godkjenning" og vil ikke være søkbar ved søk i registeret.
- Etter kontroll av de registrerte opplysningene settes virksomheten til status "Aktiv" i registeret av saksbehandler når registreringen er i samsvar med forskriftens krav. Virksomheten er da i lovlig virke og skal være søkbar i registeret.
Ved mangelfull registrering eller feil i opplysningene gir saksbehandler beskjed om dette til virksomheten.
- Når en virksomhet ble satt til status "Inaktiv" så var den tidligere ikke tilgjengelig for virksomheten via Altinn.
En virksomhet i status "Inaktiv" er nå tilgjengelig for virksomheten via Altinn og de vil kunne gjøre endringer i de registrerte opplysningene. Ved lagring av endringer så blir virksomheten satt i status "Til godkjenning" og følges opp av saksbehandler, som ved registrering av en ny virksomhet.

Virksomhetene vil imidlertid fortsatt bli fulgt opp gjennom tilsyn for å avdekke om de etterlever gjeldende regelverk.

Valg av "anleggs-/utstyrstyper" i Elvirksomhetsregisteret

Ved siste revisjon av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) ble virksomheter som utfører arbeid knyttet til virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg omfattet av registreringsplikten.
Vi ønsker å presisere at dette gjelder arbeid på automatiserte anlegg installert før maskindirektivet kom i 1997, dvs. maskinlinjer som ikke er CE merket.
Når det gjelder maskinlinjer bygget etter maskindirektivet så gjelder unntaket i fek § 2:

h) elektriske anlegg på maskiner som omfattes av forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner, forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) eller forskrift 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften).

Valg av "arbeidsoppgaver" i Elvirksomhetsregisteret

Ved siste revisjon av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) ble virksomheter som utfører arbeid knyttet til virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg omfattet av registreringsplikten.

Registreringen skal synliggjøre overfor tilsynsmyndigheten at de har etablert en slik ordning som i utgangspunktet vil bidra til bedre elsikkerhet og redusert risiko i disse anleggene.
På bakgrunn av denne forskriftsendringen så ble det innført to nye typer "arbeidsoppgaver" i Elvirksomhetsregisteret: "Bygging, drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg" og "Drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg".
Disse to "arbeidsoppgavene" var tiltenkt de virksomhetene som hadde etablert ordning med egen "bedriftsinstallatør" eller "bedriftselektriker" og skulle gjøre disse søkbare for tilsynet slik at det enkelt kunne hentes ut informasjon om slike virksomheter innenfor et geografisk område (en netteiers forsyningsområde).

En sjekk av registeret viser imidlertid at et stort antall virksomheter registrert med arbeidsoppgaven "Bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg" også har haket av for en eller begge disse nye "arbeidsoppgavene".

Dette var ikke intensjonen og burde også være helt unødvendig da det er innlysende at dersom de kan utføre arbeid knyttet til andres elektriske anlegg så vil de også kunne utføre det samme arbeidet knyttet til egne elektriske anlegg.

Vi vil derfor oppfordre de som har registrert seg med "Bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg" sammen med en eller begge "arbeidsoppgavene" - "Bygging, drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg" og "Drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg" – fjerner de sistnevnte fra registeret.

Registreringsplikt etter forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til eltkriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) §3

Ved registrering i Elvirksomhetsregisteret skal følgende opplysninger fylles ut:

• Hvilke arbeidsoppgaver foretaket utfører eller tilbyr å utføre
• Hvilke anleggs- og utstyrstyper foretaket er kvalifisert til å utføre arbeid på
• Sakkyndig selskap som utfører oppgaver på vegne av DLE skal ikke utføre eller tilby å utføre andre arbeidsoppgaver enn dette, men skal spesifisere hvilke anleggs- og utstyrstyper foretaket er kvalifisert til å kontrollere
• Foretaket skal i henhold til fek § 3 uten opphold registrere enhver endring i opplysningene
• Faglig ansvarlig i foretaket skal registreres med:
o Norsk personnummer, D-nummer eller utenlandsk ID-nummer
o Formell utdanning i forhold til de arbeidsoppgaver og anleggs- og utstyrstyper foretaket er registrert med
o For personer med formell utdanning som fagtekniker skal type fagbrev og årstall for bestått fagprøve også registreres
o Godkjenninger i forhold til arbeidsoppgaver og anleggs- og utstyrstyper i form av AL-, EI- eller AI-nummer, eller referanse til godkjenningsbrev fra DSB

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr §5 - Faglig ansvar

Et foretak er ansvarlig for at alle aktuelle og relevante lover og forskrifter følges, og at det er etablert et fungerende internkontrollsystem, jf. § 4 i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Den som har det faglige ansvaret for arbeid i foretaket må sørge for at den delen av internkontrollen som gjelder el-tilsynsloven med tilhørende forskrifter etterleves.

Ansvaret omfatter blant annet å sikre

• faglig oppfølging av montører og lærlinger
• at foretaket benytter kvalifisert personell knyttet til det enkelte oppdrag
• oppdatering av ansatte på den faglige utviklingen
• at arbeid utføres i henhold til sikkerhetsforskrifter og tekniske forskrifter
• at ulykker og uønskede hendelser forebygges og følges opp
• at faglige spørsmål og henvendelser fra ansatte og tilsynsmyndigheten følges opp
• dokumentasjon av utført arbeid

Faglig ansvarlig skal sørge for at det finnes et system og kapasitet slik at faglige spørsmål besvares og uønskede hendelser fanges opp og håndteres uten unødig opphold. Systemet må være oppdatert og tilgjengelig og sikre at alle berørte parter i organisasjonen gjøres kjent med viktig og relevant informasjon.

Faglig ansvarlig er elektroforetakets viktigste person for å sikre at det leveres forskriftsmessige elektriske anlegg.

Faglig ansvar og tilstedeværelse

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) § 5 utelukker at den eller de som har det faglige ansvaret kan inneha en stilling i et annet foretak med helt eller delvis sammenfallende arbeidstid. Faglig ansvarlig skal være tilgjengelig i foretakets normale arbeidstid.

Det vil også, med unntak av mindre foretak, være vanskelig å forsvare at den som har det faglige ansvaret kan ivareta oppgavene med å ha det faglige ansvaret på en tilfredsstillende måte samtidig med at vedkommende har andre arbeidsoppgaver og ansvarsområder innen foretaket.

Faglig ansvarlig må også ha en viss grad av fysisk tilstedeværelse på prosjektene for å forsikre seg om at lover, forskrifter og retningslinjer blir fulgt. Omfanget av fysisk tilstedeværelse vil avhenge av prosjektenes risiko og kompleksitet. Tilstedeværelsen i denne sammenhengen handler like mye om det å ivareta sine ansatte, vise interesse og kunne bistå ved behov.

Dispensasjon fra fek § 5 - faglig ansvar

I tilfeller der et foretak plutselig og uforutsett vil bli stående uten en kvalifisert person til å ha det faglige ansvaret vil DSB kunne innvilge dispensasjon fra kvalifikasjonskravet i fek § 5. For å kunne behandle disse søknadene raskt og effektivt er det viktig at ansvarlig DLE mottar og vurderer søknaden med vedlagt dokumentasjon før denne videresendes til DSB for vurdering.

I forbindelse med dette ønsker DSB å gi noen presiseringer.

Fek § 5, 3. ledd, gir DSB hjemmel til å innvilge dispensasjon fra kvalifikasjonskravet i paragrafens 1. ledd. Det er altså ikke hjemmel for dispensasjon fra de andre kravene i § 5 som gjelder ansettelsesforhold, reell utøvelse og tilstedeværelse.

Dispensasjon kan gis foretaket ved at en erfaren ansatt kan gis adgang til å ha det faglige ansvaret i en begrenset periode, i utgangspunktet ikke lenger enn 6 mnd. Vedkommende må være oppdatert på aktuelle lover, forskrifter og normer, samt på den teknologiske utviklingen innen de oppgavene og anleggstypene foretaket er registrert med. Dokumentasjon på utdanning, relevant praksis, oppdatert kompetanse og identifikasjonsbevis skal vedlegges søknaden.

Ansvarlig DLE sjekker at tilstrekkelig dokumentasjon er vedlagt. Eventuelle avvik ved revisjoner og kontroll av utført arbeid vurderes i forhold til foretakets beskrivelse av hvordan det faglige ansvaret skal ivaretas i dispensasjon-perioden.

I forbindelse med søknad om dispensasjon fra fek § 5 – faglig ansvar, forventer DSB at DLE vurderer om følgende er tilstrekkelig dokumentert:
1. Grunnlag for søknad:
• Bortfall av faglig ansvarlig er uforutsett
• Det søkes om dispensasjon fra kvalifikasjonskravet i fek § 5, altså 1. ledd, og ikke fra andre krav
• Det faglig ansvaret har vært utøvet i henhold til fek fram til tidspunktet for søknaden

2. Vedkommende det søkes om at skal ha midlertidig faglig ansvar:
• Har kvalifikasjoner i henhold til fek § 7, 1. ledd, eller er en erfaren fagarbeider
• Har kompetanse innen foretakets virkeområder
• Er oppdatert på lover, forskrifter og normer, og fagets utvikling
• Er ansatt i foretaket uten å ha sammenfallende stilling et annet sted

3. Foretaket som søker om dispensasjon:
• Har en konkret plan for hvordan det faglige ansvaret skal ivaretas i dispensasjon-perioden
• Har ikke vesentlige avvik etter revisjon eller ved kontroll av utført arbeid som er egnet til å svekke tilliten til at ansvaret kan ivaretas i perioden

Dersom søknaden er mangelfull gis foretaket mulighet til å supplere nødvendige opplysninger.

Søknaden skal sendes videre til DSB og DLE legger ved en vurdering av de punkter nevnt over sammen med en anbefaling om hvorvidt søknaden bør innvilges eller avslås.

DSB forventer at DLE følger opp foretaket i dispensasjonstiden. Dette er viktig for å verifisere både at det faglige ansvaret ivaretas i praksis og at foretaket er aktivt i forhold til å lukke avviket.

DSB har erfaring med at et relativt stort antall kandidater som er oppmeldte til installatørprøven ikke består denne. Dersom en søknad er basert på en oppmeldt ansatt må foretaket være forberedt på å finne en alternativ løsning innen utgangen av dispensasjonstiden.

Foretak som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på foretakets egne elektriske lavspenningsanlegg

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) oppstiller krav til foretak som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på egne elektriske lavspenningsanlegg og oppstiller samtidig kvalifikasjonskrav til personer som utfører denne typen arbeid.

Foretak som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på egne elektrisk lavspenningsanlegg plikter å registrere seg i Elvirksomhetsregisteret, jf. fek § 3. Registreringsplikten gjelder i utgangspunkt alle underenheter som benytter sine egne ansatte til å utføre arbeidet på deres elektriske anlegg.

Dersom arbeidet på underenhetens lavspenningsanlegg blir utført av personer i andre underenheter under samme foretak, er det den underenheten som utfører arbeidet som skal registreres. Foretak som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på egne elektriske lavspenningsanlegg i flere underenheter under foretaket, kan således tillates.

Foretak som benytter egne ansatte til å utføre slikt arbeid skal bare benytte kvalifisert personell, jf. fek § 5 første ledd. Med kvalifisert personell menes i denne sammenhengen personer som oppfyller kravene i fek §§ 6 og 7 og som er oppdatert på den faglige utviklingen. Foretaket er ansvarlig for at den som har det faglige ansvaret utøver arbeidet, og er tilgjengelig, innenfor foretakets normale arbeidstid, jf. fek § 5 tredje ledd.

Person som skal ha det faglige ansvaret for arbeid på arbeidsgivers egne elektriske lavspenningsanlegg skal tilfredsstille minstekravene til kvalifikasjoner, jf. fek 7.
Person som skal ha det faglige ansvaret for drift- og vedlikeholdsoppgaver på arbeidsgivers egne elektriske lavspenningsanlegg skal tilfredsstille minstekravene, jf. fek § 7 tredje ledd.

Person som skal utføre arbeid i form av bygging og vedlikehold av arbeidsgivers egne elektriske lavspenningsanlegg skal tilfredsstille minstekravene til kvalifikasjoner, jf. fek 6 første ledd.

Foretaket som eier og driver disse underenhetene plikter å registrere den underenheten hvor faglige ansvarlig for drift- og vedlikeholdsoppgaver er ansatt i Elvirksomhetsregisteret, jf. fek § 3.
Personer som utfører drift- og vedlikeholdsoppgaver på arbeidsgivers egne elektriske lavspenningsanlegg, under faglig ledelse av den som har det faglige ansvaret for drift- og vedlikeholdsoppgaver, skal være ansatt i samme underenhet som den som har det faglige ansvaret, jf. fek § 5.

Intensjonen med registreringsplikten er å gi elsikkerhetsmyndigheten en oversikt over de aktører som skal undergis tilsyn i henhold til el-tilsynsloven.

Foretaket plikter jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) § 5 å ha en ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.

Dette betyr at foretaket må ha et eget avsnitt i sin internkontroll om bruken av egne ansatte til slikt arbeid. Dette avsnittet må beskrive hvordan bruken av egne ansatte til å utføre slikt arbeid er organisert.
• Det må utarbeides en egen rutine for utpeking av faglig ansvarlig for arbeid knyttet til drift og vedlikehold av arbeidsgivers egne elektriske lavspenningsanlegg, som sikrer at faglig ansvarlig oppfyller minstekravene, jf. fek § 7 tredje ledd.
• Hvis det utføres arbeid ut over drift og vedlikehold av egne elektriske lavspenningsanlegg vil kravet til faglig ansvarlig være at vedkommende tilfredsstiller minstekravene til kvalifikasjoner, jf. fek 7 første ledd.
• Det må oppgis navn på den som har det faglige ansvaret for arbeidet og det må oppgis hvilke anlegg vedkommende har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av.
• Det må oppgis anleggstyper og hvilken underenhet, med bedriftsnummer, disse elektriske anleggene tilhører.
• Det må oppgis antall personer med relevant fagbrev, jf. fek § 6 første ledd, som utfører drift- og vedlikeholdsoppgaver på foretakets egne elektriske lavspenningsanlegg.

Dette innebærer at én underenhet under et foretak kan utføre drifts- og vedlikeholdsoppgaver på elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter under samme foretak når denne underenheten oppfyller ovennevnte krav.

Foretak som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på foretakets egne elektriske lavspenningsanlegg

DSB har merket seg at det har vært knyttet usikkerhet til om hvorvidt foretak, som benytter egne ansatte til å utføre arbeid på egne elektriske lavspenningsanlegg, plikter å registrere seg i Elvirksomhetsregisteret, og på hvilken måte man må organisere seg i foretaket for å kunne benytte egne ansatte til å utføre arbeid på egne elektriske lavspenningsanlegg.
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) oppstiller krav til foretak som tilbyr og utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Med foretak menes også underenheter/bedrifter under et foretak og det er den enkelte underenheten/bedriften som skal registreres i Elvirksomhetsregisteret.

Foretaket skal ikke registreres da dette kun identifiserer juridisk person og selv ikke utfører arbeid som utløser registreringsplikt.

Forskriften oppstiller også kvalifikasjonskrav til personer som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og reparasjon av elektrisk utstyr.

Nedenstående gjelder uavhengig av om den registrerte underenheten/bedriften utfører en eller flere av de angitte arbeidsoppgavene.

Foretakskrav

Registreringsplikt, jf. fek § 3.
Krav om bruk av kvalifisert personell, jf. fek § 5.

Faglig ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg må være ansatt i den registrerte underenheten/bedriften. Personer som bygger, drifter og vedlikeholder elektriske lavspenningsanlegg må være ansatt i den samme underenheten/bedriften som den faglig ansvarlige.

Kvalifikasjonskrav

Person som skal ha det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg skal oppfylle kvalifikasjonskravene i fek § 7.

Person som skal bygge og vedlikeholde elektriske anlegg skal oppfylle kvalifikasjonskravene i fek § 6.

1. Drift og vedlikehold av en underenhets/bedrifts egne elektriske lavspenningsanlegg

Registrering

En underenhet/bedrift som benytter egne ansatte til å drifte og vedlikeholde egne elektriske lavspenningsanlegg plikter å registrere denne underenheten i Elvirksomhetsregisteret, jf. fek § 3. Den skal registreres med "Arbeidsoppgaven" - Drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg.

Kvalifikasjonskrav

Den som har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg skal oppfylle kravene i fek § 7 tredje ledd, som sier:
"Den som har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne lavspenningsanlegg eller små, enkle høyspenningsanlegg, skal oppfylle kravene i første ledd eller ha relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene og tre års relevant praksis fra de anleggstyper som fagbrevet omfatter."

Dette betyr at minstekravet til en person som har det faglige ansvaret for drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg er at vedkommende skal kunne dokumentere relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene og at vedkommende i tillegg skal kunne dokumentere minst tre års relevant praksis fra bygging og vedlikehold av de anleggstyper som fagbrevet omfatter.

Person som skal utføre oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg skal oppfylle kravene i fek § 6 første ledd, som sier:
"Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene."

Dette betyr at minstekravet til person som skal utføre oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg er at vedkommende skal kunne dokumentere relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene.

2. Bygging, drift og vedlikehold av en underenhets/bedrifts egne elektriske lavspenningsanlegg

Registrering

En underenhet/bedrift som benytter egne ansatte til å bygge, drifte og vedlikeholde egne elektriske lavspenningsanlegg plikter å registrere denne underenheten i Elvirksomhetsregisteret, jf. fek § 3. Den skal registreres med "Arbeidsoppgaven" – Bygging, drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg.

Kvalifikasjonskrav

Den som har det faglige ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne lavspenningsanlegg skal oppfylle kravene i fek § 7 første ledd, som sier:
"Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning."

Dette betyr at minstekravet til person som har det faglige ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg er at vedkommende skal kunne dokumentere relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg kunne dokumentere minst tre års relevant praksis som ingeniør / tekniker knyttet til den aktuelle anleggstypen. Praksisen skal være opparbeidet etter endt utdanning.

Person som skal utføre oppgaver knyttet til bygging, drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne lavspenningsanlegg skal oppfylle kravene i fek § 6 første ledd, som sier:
"Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene."

Dette betyr at minstekravet til person som skal utføre oppgaver knyttet til bygging, drift og vedlikehold av arbeidsgiverens egne elektriske lavspenningsanlegg er at vedkommende skal kunne dokumentere relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene.

2. Bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak

Registrering

En underenhet/bedrift som benytter egne ansatte til også å bygge, drifte og vedlikeholde elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak plikter å registrere denne underenheten/bedriften i Elvirksomhetsregisteret, jf. fek § 3. Den skal registreres med "Arbeidsoppgaven" – Bygging, drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg.

Alternativt kan underenheten være registrert som en ordinær tilbyder i tredjepartsmarkedet med "Arbeidsoppgavene" – Prosjektering av andres elektriske anlegg og Bygging, drift og vedlikehold av andres elektriske anlegg.

Kvalifikasjonskrav

Den som har det faglige ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak skal oppfylle kravene i fek § 7 annet ledd, som sier:
" Den som har det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg, skal oppfylle kravene i første ledd og ha bestått egen prøve administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller den direktoratet bemyndiger. Dersom vedkommende ikke har hatt det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg sammenhengende i minst ett av de siste ti årene eller kan dokumentere annen relevant praksis, må vedkommende bestå ny prøve."

Dette betyr at minstekravet til person som har det faglige ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak skal kunne dokumentere relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg kunne dokumentere å ha bestått elektroinstallatørprøven.

Person som skal utføre oppgaver knyttet til bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak skal oppfylle kravene i fek § 6 første ledd, som sier:
"Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene."

Dette betyr at minstekravet til person som skal utføre oppgaver knyttet til bygging, drift og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg tilhørende andre underenheter/bedrifter under samme foretak er at vedkommende skal kunne dokumentere relevant fagbrev for de aktuelle arbeidsoppgavene.

Elektroforetak - Faglig ansvarlig - Andre arbeidsoppgaver

Vi ønsker å belyse en problemstilling som har vært aktuell over lengre tid og i flere regioner – en faglig ansvarlig i et elektroforetak som i tillegg underviser på en videregående skole. Undervisningsjobben skjer innenfor elektroforetakets normale arbeidstid.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) § 5 tredje ledd stiller krav om reell utøvelse av det faglige ansvaret innenfor foretakets normale arbeidstid. Å være tilgjengelig for foretakets øvrige ansatte, inngår som en naturlig del av den reelle utøvelsen. Tilgjengelighet alene er ikke tilstrekkelig til å oppfylle nevnte krav. Det er samtidig presisert at faglig ansvarlig ikke samtidig kan inneha en annen stilling hvis arbeidstid er helt eller delvis er sammenfallende med arbeidet som faglig ansvarlig i foretaket. En annen stilling med helt eller delvis sammenfallende arbeidstid som elektroforetakets normale arbeidstid, kan komme i konflikt med kravet om reell utøvelse av det faglige ansvaret.

I saker av denne typen reises det spørsmål om hvem den faglige ansvarlige egentlig arbeider for når vedkommende underviser på skolen. Sentrale momenter vil være arbeidets karakter sammenholdt med foretakets formål, forholdet til lojalitetsplikt og styringsrett i tilknytning til undervisningsjobben. Undervisningsoppdragets omfang og regelmessighet, kan få betydning i vurderingen av denne typen saker.

Vi har sett eksempler på saker hvor elektroforetaket der den faglige ansvarlige er ansatt, hevder at undervisningen er et oppdrag de har påtatt seg, og at foretaket fakturer skolen for faktisk arbeidstid.

Når den som har det faglige ansvaret underviser på skolen, utføres det egentlig arbeid for sin arbeidsgiver. Det har fra enkelte foretak blitt vist til at undervisningen avtales uke for uke, uten at det foreligger noen skriftlig avtale. Enkelte har da hevdet at undervisningen derfor ikke kommer i konflikt med forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek) § 5 tredje ledd.

Arbeidets karakter

En undervisningsjobb ligger normalt godt utenfor hva som er vanlig for et elektroforetak hvis formål er å arbeide opp mot elektriske anlegg og utstyr. Slikt arbeid faller også utenfor fek sitt virkeområde. At arbeidet avviker fra et elektroforetaks ordinære arbeid, kan også underbygges med at arbeidet kun utføres av den som har det faglige ansvaret.

Det legges til grunn at undervisningen herunder fagkretsen som undervisningen gjelder, utgjør en del av skolens ordinære arbeid/tilbud overfor elevene. I det ligger også at arbeidets karakter ikke kan oppfattes av mer tilfeldig karakter. Også undervisningens faktiske innhold, ligger utenfor elektroforetakets kontroll. Det formodes at det er skolen selv, via fagplaner, som stiller krav til undervisningens innhold.

Det vil også foreligge en formodning om at elektroforetaket selv i liten grad kan bestemme arbeidstid og –sted for undervisningen. Det vises her til at det (normalt) ligger innenfor skolens ansvar å sette opp timeplan for elevene samtidig som den ordinære undervisningen (normalt) skjer på skolens område/lokaler. I dette ligger at elektroforetaket må utføre undervisningsjobben i henhold til skolens timeplan. Foretaket kan ikke utføre arbeidet når det selv passer dem, f. eks. vurdert opp mot øvrige oppdrag de har påtatt seg.

Dette kan tale for at forholdet mellom den faglige ansvarlige/elektroforetaket og skolen kan oppfattes som et leieforhold vedrørende arbeidskraft, der foretaket leier ut en av sine ansatte.

Forholdet til lojalitetsplikt/styringsrett

Spørsmålet om hvem man har lojalitetsplikt overfor, og hvem som kan utøve styringsrett i relasjon til undervisningsjobben, kan ha betydning for hvem man egentlig jobber for, enten som fast ansatt eller innleid arbeidskraft.

I relasjon til undervisningsjobben, vil den faglig ansvarlige være undergitt skolens styringsrett samtidig som han må forholde seg lojal til skolen. Dette innebærer at vedkommende bl.a. må forholde til skolens rett til å bestemme arbeidstid og –sted, bl. a. hensyn til skolens elever.
Det følger av dette at den faglige ansvarlige/elektroforetaket, formodentlig ikke kan påvirke arbeidstid og –sted for utøvelse av undervisningsarbeidet. Utøvelsen av undervisningsjobben kan m.a.o. ikke tilpasses foretakets øvrige saksmengde.

Ovennevnte kan tale for at elektroforetaket i beste fall, leier ut en av sine ansatte – den faglig ansvarlige.

Ved de forhold hvor undervisningsjobben har vedvart i flere år, og fortsatt er aktuell, kan også tale for at det foreligger et leieforhold av arbeidskraft, der foretaket leier ut sin faglig ansvarlige. Lengere varighet vil kunne indikere at undervisningsjobben er av regelmessig karakter. Jo mer regelmessig undervisningsjobben er for den faglig ansvarlige, jo mer taler for at det foreligger et leieforhold mellom elektroforetaket og skolen. Dersom vedkommende underviser i alle timene innen ett/flere bestemte fag, må en kunne legge til grunn at det i beste fall foreligger et leieforhold alternativt at det kan foreligge et ansettelsesforhold til skolen. Dette gjelder selv om partene (tilsynelatende) avtaler hver uke om og i hvilket omfang undervisningsjobben skal ha.

Ovennevnte – arbeidets karakter og forholdet til lojalitet og styringsrett – taler for at undervisningsjobben slik den er beskrevet, kommer i konflikt med fek § 5 tredje ledd og kravet om reell utøvelse av arbeidet som faglig ansvarlig i foretakets normale arbeidstid. Det er dog betinget av at undervisningen foregår i foretakets normale arbeidstid.

Undervisningsoppdraget – et regelmessig eller tilfeldig oppdrag?
Undervisningsjobbens regelmessige eller tilfeldige karakter kan ha betydning for om og i hvilket omfang man skal reagere for mulig overtredelse av fek § 5 tredje ledd.

Jo større omfang den har og jo mer regelmessig undervisningsjobben er, jo større betydning må dette arbeidet tillegges i forhold til vurdering av om det er avvik fra fek § 5 tredje ledd og bruk av reaksjonsmidler.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)

I forrige nummer av Elsikkerhet ble det pekt på at omlegging til ny versjon av Elvirksomhetsregisteret krevde at alle virksomheter som allerede var registrert måtte gå igjennom de registrerte opplysningene og justere og supplere disse. Direktoratet så at det var mangelfulle data når det gjaldt kontaktinformasjon for den som er ansvarlig for registreringen og opplysninger knyttet til utdannelse og godkjenninger for faglig ansvarlig. Den nye versjonen av Elvirksomhetsregisteret krever blant annet at faglig ansvarlig identifiseres med fullt fødselsnummer (11 siffer). Virksomheten er selv ansvarlig for at opplysningene til enhver tid er fullstendige og korrekte, jf fek § 3 fjerde ledd.

Dette ble påpekt både i forordet, og i egen artikkel i Elsikkerhet nr. 85 i tillegg til at informasjon ble gitt på direktoratets hjemmeside.

Responsen har imidlertid vært mangelfull og pr i dag er det kun 1.428 faglig ansvarlige som er registrert med fødselsnummer/ID-nummer mens 2.250 er registrert med kun fødselsdato og 478 uten noen opplysninger.

Vi gir derfor de registrerte virksomhetene en siste sjanse til å rydde opp i egen registrering. Dersom virksomheten ikke ivaretar dette ansvaret så vil denne bli satt i status Inaktiv i registeret uten videre varsel.

Skifte av registrert faglig ansvarlig - § 3 Registreringsplikt

Dersom en registrert faglig ansvarlig skal skiftes ut så må registreringen på denne fjernes før vedkommende kan registreres på en ny virksomhet.

Ny faglig ansvarlig registreres ved å benytte menyvalget/knappen «Registrer ny». Det kan ikke registreres ny faglig ansvarlig ved å endre opplysningene i skjemaet for den som skal erstattes da den gamle registreringen er knyttet opp mot en «Ansvarlig-id» som identifiserer den forrige faglig ansvarlige. Konsekvensen vil være at en «Ansvarlig-id» da vil peke mot to forskjellige personer og det vil kunne bli en sammenblanding av opplysninger fra begge personene.

§ 5 Krav om bruk av kvalifisert personell

DSB mottar fra tid til annen henvendelser om dispensasjon for faglig ansvarlig når det gjelder tilknytning og arbeidstid i virksomheten.

Gjeldende krav som er gitt i § 5, bør være relativt entydige:

«Alt kvalifisert personell som benyttes skal være fast ansatt i foretaket, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd første punktum. Kvalifisert personell kan likevel leies inn eller ansettes for en begrenset periode dersom det er tillatt i medhold av arbeidsmiljøloven § 14-9, § 14-12, § 14-13 eller øvrig lovgivning.

I veiledningen til § 5 står følgende:

«Bestemmelsen om innleie eller midlertidig ansettelse gjelder ikke den som skal ha det faglige ansvaret. Denne skal være fast ansatt med arbeidstid innenfor foretakets normale arbeidstid (ordinær full stilling). Den som skal ha det faglige ansvaret kan ikke være faglig ansvarlig for mer enn én underenhet/bedrift under foretaket.»

Forskriften har ingen dispensasjonshjemmel utover den som er gitt i § 5 tredje ledd, tredje punktum. En slik begrunnet dispensasjon vil kun gis for en periode opp til seks måneder.

Foretaket er ansvarlig for at den som har det faglige ansvaret utøver arbeidet, og er tilgjengelig innenfor foretakets normale arbeidstid. Den som har det faglige ansvaret kan ikke samtidig inneha en stilling med sammenfallende eller delvis sammenfallende arbeidstid i et annet foretak. Ved fravær ut over 30 virkedager i løpet av ett år, av person som oppfyller kravene til å ha det faglige ansvaret som nevnt i § 7 til § 10, kan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter søknad fra foretaket dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon kan gis for en periode opp til seks måneder.»

Elektroninstallatørprøven

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har delegert administrasjonen av Elektroinstallatørprøven til Energi Norge AS som også har rollen som Prøveadministrator. DSB kvalitetssikrer dette arbeidet.

DSB har etter omlegging av prøveform registrert at et relativt høyt antall kandidater ikke består prøven. I tillegg har vi mottatt henvendelser om prøvens form.

Oppgavene i prøven er formulert med ord og utrykk som alle er bransje- og elektrorelatert. Det forventes at kandidatene har normal almen språklige og grammatiske kunnskaper nok til å kunne lese en bekrivelse og tolke en spørsmålsstilling. Etter DSBs mening så er det ingen grunn til å endre på den formen som spørsmålene blir stilt på.

Når det gjelder forberedende kurs for installatørprøven så er dette noe DSB ikke regulerer. DSB anser slike kurs som hjelp til oppfriskning av kunnskap og oppdatering på gjeldene regelverk.

Som kjent kom det ny forskrift i 2013 som blant annet omhandler kvalifikasjonskrav til personer som skal utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK 2013). En endring fra foregående forskrift (FKE) er at det nå er skjerpede krav til relevant praksis og varighet av praksis. Regelen er nå at den relevante praksisen på minst 3 år skal opparbeides etter endt utdanning jfr. FEK §7 første ledd, men med en overgangsordning jfr. FEK § 25 andre ledd til senest 31.12.2016.

Dette betyr at kandidater som omfattes av overgangsordningen fremdeles vil kunne fremstille seg til Elektroinstallatørprøven direkte etter endt utdanning. Meningen med endringen om at relevant praksis skal være opparbeidet etter endt utdanning er at kandidatene skal få relevant praksis på et ingeniør- og saksbehandlernivå, i motsetning til et montørnivå slik dagens regelverk gir åpning for i en overgangsordning.

Prøven legger opp til å avdekke om kandidatene har tilfredsstillende kunnskaper i det vi kan kalle en administrative verktøy og en elektrofaglig teknisk del.
Den administrative delen er noe de fleste synes å mestre, fordi dette kan de fleste lese seg fram til. Mye informasjon er gitt i bladet Elsikkerhet. På den elektrofaglige delen viser det seg at kandidatene synes å mangle mye grunnleggende kunnskap og forståelse.

Eksempler på dette kan være:

• Vet ikke forskjell på nettsystemer
• Vet ikke forskjell på bryter og vern
• Kan ikke vurdere eller beregne en kurs
• Kan ikke sluttkontroll og måle-begreper
• Kan ikke lese tegninger og datablad
Disse eksemplene vil kunne medføre at anlegg blir prosjektert og installert med direkte farlige feil. Feilene vil stort sett kunne henvises til krav i forskrift som avvik. Disse eksemplene forventes det at kandidatene kan besvare riktig for å kunne praktisere som installatør.

Det er 5 prøvenemder som hver består av 3 sensorer, normalt en fra Nelfo (installatør), leder for DLE og leder for DSBs regionskontor. Prøvene rettes med full respekt for kandidatenes besvarelse. Hver prøve gås nøye igjennom, gjerne flere ganger. Hvis kandidaten ikke består prøven så skal dette grunngis på en ordentlig og riktig måte. Kandidaten er her i sin fulle rett til å klage på resultatet. Klagenemnden består av mer sentralt utvalgte personer i DLE og DSB. Resultatet av klagebehandlingen er stort sett sammenfallende med det som prøvenemdene hadde kommet frem til, men det betyr ikke at alle klager ikke når frem.

Prøvenemdene retter normalt ikke prøve for kandidater som har avlagt prøve i den regionen som prøvenemden er hjemmehørende. Den enkelte prøvenemden retter normalt ikke prøver til kandidater som går opp på nytt, det vil si at en prøvenemd retter normalt aldri samme kandidat mer enn en gang.

Det er sterkt beklagelig at mange ikke består prøven. Dette innebærer kostnader for den enkelte. Prøvegebyret er satt til å dekke de reelle kostnadene prøveadministrator har for å gjennomføre prøven. DSB har full tillit til administrering av prøven, prøvekonseptet og den kvalitet som sensorene legger i arbeidet.

Etter DSB sin mening så synes det ut som at de kandidatene som ikke består prøven er for lite rustet med grunnleggende elektrokompetanse og realkompetanse på ingeniør- og saksbehandlernivå etter endt skoleeksamen. Mange av de kandidatene som består prøven, leverer en meget god besvarelse, og at det er en rød tråd gjennom besvarelsene som tilkjennegir at de har den rette forståelsen for det å bli en god installatør og ha det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)

Fek trådte i kraft 1. juli 2013 og DSB har i ettertid mottatt en del spørsmål vedrørende forståelsen av enkelte bestemmelser i forskriften. I Elsikkerhet nr. 84 ble det tatt inn en artikkel hvor det ble gitt utfyllende orientering til noen bestemmelser som det var mottatt spørsmål knyttet til forståelsen av.

Det har imidlertid vist seg at det kan være behov for ytterligere klargjøringer og etterfølgende artikkel tar opp enkelte bestemmelser som fortsatt synes å være uklare. Det gis også status for den omleggingen av Elvirksomhetsregisteret som ny forskrift krevde. (Artikkelen bygger delvis på det som ble skrevet i Elsikkerhet nr. 84.)

Generelt

Forskriften har som tidligere omtalt, ingen generell dispensasjonshjemmel. Adgang til å gi dispensasjon er begrenset til fravær av faglig ansvarlig, jf § 5 Krav om bruk av kvalifisert personell. Direktoratet mottar imidlertid fortsatt søknader om dispensasjon fra ulike bestemmelser i forskriften. Slike dispensasjoner vil imidlertid ikke bli gitt da forskriften ikke har noen hjemmel for dette.

Tidligere godkjennings- og samtykkeordninger er opphevet med unntak av samtykke til reparasjon av elektromedisinsk utstyr. Direktoratet foretar derfor ingen form for godkjenninger av enkeltindividers kvalifikasjoner eller kompetanse. Det samme gjelder om en virksomhet kan registrere seg i Elvirksomhetsregisteret.

De grunnleggende kravene under de ulike paragrafene dekker alle typer anlegg eller utstyr. Disse stiller krav til kvalifikasjonsnivå og lengde på praksis. Forskjellige typer anlegg og utstyr vil imidlertid kreve ulik kompetanse. For å påpeke dette benyttes gjennomgående begrepet "relevant" om utdanning og praksis. Kravene til kompetanse er ikke endret fra tidligere, men foretakene pålegges å vurdere om det personellet som benyttes har nødvendig kompetanse for å utføre de arbeidsoppgavene de settes til.

Vi har registrert at enkelte er av den oppfatning at det ikke lengre er krav om å dokumentere kompetanse. Dette er imidlertid feil. Det følger av Internkontrollforskriften, § 5 pkt 2 og 7, at foretaket skal kartlegge og påse at personellet som benyttes har tilstrekkelig kompetanse. Dette er også presisert i veiledningen til fek § 5.

Tilsynet forventer at foretaket kan fremlegge dokumentasjon på den enkelte arbeidstakerens kompetanse ved forespørsel, jf el-tilsynsloven § 5 fjerde ledd

Til § 3 Registreringsplikt

Begrepene "virkeområde" og "faglig virkeområde" er erstattet av henholdsvis "arbeidsoppgaver" og "anleggs- og utstyrstyper". Disse nye begrepene er nå også benyttet i Elvirksomhetsregisteret.

• Prosjektering av elektriske anlegg
• Bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg
• Kontroll av andres elektriske anlegg (ny)
• Drift og vedlikehold av bedriftens egne elektriske lavspenningsanlegg (ny – Omfatter tidligere etablert "bedriftselektrikerordning".)
• Bygging, drift og vedlikehold av foretakets egne elektriske lavspenningsanlegg (ny – Faglig ansvarlig må oppfylle kravene i § 7 annet ledd. Benyttes når den registrerte bedriften ikke ønsker å tilby tjenester i det åpne markedet, kun til andre bedrifter under samme foretak.)¨
• Reparasjon av elektrisk utstyr
• Utfører oppgaver på vegne av DLE (Sakkyndig selskap) (Tidligere virkeområde "kontroll" i registeret.)

Registrering av de nye arbeidsoppgavene krevde imidlertid endringer i registeret. Disse endringene er nå gjennomført og etter en periode med feilretting så skal registeret nå være klart for registrering av alle typer arbeidsoppgaver som nå er omfattet av registreringsplikt i henhold til fek § 3.

Identifisering av faglig ansvarlig krever fullt fødselsnummer

Den nye versjonen av Elvirksomhetsregisteret krever at faglig ansvarlig identifiseres med fullt fødselsnummer (11 siffer). Dette sjekkes automatisk opp mot Folkeregisteret for å avdekke om nummeret er gyldig.

Det er to grunner til at krav om registrering av fullt fødselsnummer er lagt inn i registeret.
For det første så har DSB flere ganger mottatt tips om at en registrert bedrift med status Aktiv har en registrert faglig ansvarlig som har vært død i flere år. DSB finner det svært alvorlig at en avdød person fremdeles står oppført i et offentlig register som fremdeles yrkesaktiv. Bruk av fødselsnummer gjør det mulig å vaske listen over faglig ansvarlige opp mot Folkeregisteret for å avdekke slike forhold.

For det andre så ble det i forrige versjon av Elvirksomhetsregisteret foretatt en sjekk av opplysningene som ble registrert på en faglig ansvarlig for å unngå dobbeltregistreringer. Noen (egentlig mange) kreative sjeler fant imidlertid ut at dette kunne omgås ved å endre litt på fødselsdatoen eller navnet og på den måten få registrert samme person flere ganger. Dette medførte at i dagens register så kan en og samme person være registrert på flere bedrifter eller flere ganger på en og samme bedrift.

Med den nye funksjonaliteten vil en unngå dette, men det krever at de registrerte bedriftene rydder opp i de opplysningene de har registrert, noe de også er pålagt gjennom fek § 3.

Sjekk av fødselsnummeret opp mot Folkeregisteret vil sperre for at en person kan bli registrert som faglig ansvarlig for mer enn én bedrift.

Fødselsnummeret benyttes kun til en sikker identifisering av faglig ansvarlig og er ikke tilgjengelig for andre enn den foretaket/bedriften har gitt rettighet til å foreta registreringen og for tilsynsmyndigheten.

Fødselsnummeret kan bare brukes når det er saklig behov for sikker identifisering av en person og fødselsnummeret er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Offentlige forvaltningsorganer kan bruke fødselsnummer for å skille enkeltmennesker fra hverandre på en sikker måte.

For personer fra andre land som ikke har et norsk fødselsnummer, så vil de kunne søke Brønnøysundregistrene om et norsk D-nummer. Dette nummeret vil også gi vedkommende adgang til å logge seg inn via nettportalen Altinn. (En person som skal jobbe og oppholde seg i Norge i mindre enn 6 måneder, må ha et D-nummer for å bli registrert i Folkeregisteret. Et D-nummer er nødvendig for å få skattekort.)

For personer som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, kan det markeres at det gjelder en utenlandsk statsborger som åpner for å registrere et annet nasjonalt ID-nummer for vedkommende. Dette vil naturlig nok ikke bli sjekket opp mot andre registre.
Dersom dette benyttes for norske statsborgere for å omgå kontrollen mot Folkeregisteret så vil det betraktes som dokumentfalsk og virksomheten vil bli satt i status Inaktiv uten videre varsel når dette avdekkes.

Utdannelse

Når fek oppstiller krav om formell teoretisk utdannelse så skal nivået på utdanningen registreres sammen med årstallet for bestått eksamen. For personer med utdanning som «Fagtekniker» så skal type fagbrev og årstallet for bestått fagprøve også registreres.

Godkjenninger

De godkjenningene faglig ansvarlig har skal registreres sammen med datoen og referansen på godkjenningsdokumentet. Referansen vil være et AL-, AI- eller EI-nummer eller brevreferansen på det brevet fra sentral tilsynsmyndighet som gir den aktuelle godkjenningen.

Godkjenning som «Elektroinstallatør» gis til de som består den nye installatørprøven etter fek § 7 annet ledd. Den første prøven etter ny ordning ble arrangert i slutten av mars 2014. Ingen andre enn de med slik godkjenning skal krysse av for dette. DSB har imidlertid erfart at noen etter at det nye Elvirksomhetsregisteret ble satt i produksjon har gått inn og registrert opplysningene for tidligere godkjenning som «Installatør Gr. L» også på denne godkjenningen. Dette er feil og opplysningene må fjernes fra denne godkjenningen.

Faglig ansvarlige med godkjenning som «Elektroinstallatør», «Installatør Gr. L», «Installatør Gr. H» eller «Installatør Industri» vil i prinsippet kunne ha det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av alle typer elektriske anlegg dersom de kan dokumentere nødvendig tilleggskompetanse og uten at de må gå opp til noen ny prøve.
For alle andre godkjenninger så vil ikke rettighetene kunne utvides ut over det som lå i den opprinnelige godkjenningen uten at vedkommende går opp til og består den nye prøven for «Elektroinstallatør». Dette gjelder godkjenning som «Heisinstallatør», «Automatiseringsleder», «Begrenset virkefelt» og «Begrenset virkefelt everk» som alle ble gitt med hjemmel i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (fke) § 11 annet ledd.
En person med godkjenning basert på «Godkjent utenlandsk utdanning» kan heller ikke gå utover de begrensningene som måtte fremgå av godkjenningen gitt av sentral tilsynsmyndighet.
Godkjenning som «Elektrofagarbeider» er relevant for arbeidsoppgavene «Drift og vedlikehold av virksomhetens egne elektriske lavspenningsanlegg» (den tidligere bedriftselektrikerordningen) og «Reparasjon av elektrisk utstyr».

For reparasjon av elektromedisinsk utstyr så kreves samtykke fra sentral tilsynsmyndighet.
Godkjenning som «Faglig ansvarlig for offentlig kontroll» gis til de som består egen prøve, jf fek §§ 10 og 7 annet ledd. Prøven inngår som øverste modul i DLE-skolen. (Denne prøven er ennå ikke etablert.)

Godkjenning som "Installasjonsinspektør" registreres som "Elektrofagarbeider".

Omlegging til ny versjon av Elvirksomhetsregisteret krever at alle virksomheter som allerede var registrert må gå igjennom de registrerte opplysningene og justere og supplere disse. Dette gjelder fødselsnummer for faglig ansvarlig, men direktoratet ser at det også er mangelfulle data når det gjelder kontaktinformasjon for den som er ansvarlig for registreringen og opplysninger knyttet til utdannelse og godkjenninger. Virksomheten er selv ansvarlig for at opplysningene til enhver tid er fullstendige og korrekte, jf fke § 3 fjerde ledd. Dersom virksomheten ikke ivaretar dette ansvaret så vil denne bli satt i status Inaktiv i registeret.

Tilgang til Elvirksomhetsregisteret

Registrering og ajourhold av registrerte opplysninger i Elvirksomhetsregisteret krever identifisering av den som foretar registreringen/endringene ved at vedkommende må logge seg inn via nettportalen Altinn.

Det er foretaket/bedriften som er ansvarlig for registrering/ajourhold av opplysninger.

• Registeret nås fra DSBs hjemmeside under menypunktet Elsikkerhet / Elvirksomhetsregisteret – Verktøy og hjelpemidler.
• For å kunne registrere og endre opplysninger så må vedkommende identifisere seg via nettportalen Altinn før man får tilgang til registeret.
• Innlogging via Altinn skjer på samme måte som ved kontroll av selvangivelsen eller rapportering om virksomhet.
• Innlogging krever fødselsnummer (11 siffer) og engangskode. Utenlandske statsborgere som ikke har norsk fødselsnummer kan benytte D-nummer som det kan søkes om hos Brønnøysundregistrene.
• Ingen personopplysninger sendes til DSB – Altinn benyttes bare for å identifisere den som logger seg inn.
• Vedkommende må deretter velge at det skal rapporteres på vegne av den aktuelle bedriften, forutsatt at vedkommende er tildelt rettighet til å kunne rapportere elektronisk på vegne av bedriften.
• Elvirksomhetsregisteret ligger under rollen "Energi, miljø og klima".
• Ved korrekt innlogging og valg av skjema sendes man videre til DSBs server og Elvirksomhetsregisteret.
• En bedrift som av en eller annen grunn er satt i status "Inaktiv" eller "Opphørt" i Elvirksomhetsregisteret må kontakte DSB for at den aktuelle bedriften igjen skal bli tilgjengelig i registeret.

I forrige versjon av Altinn lå Elvirksomhetsregisteret under rollen "Tjenester hos DSB". Det er nå flyttet til rollen "Energi, miljø og klima". Dette innebærer at personer som var tildelt rettigheten å rapportere på vegne av virksomheten via forrige versjon av Altinn, må tildeles rettigheten på nytt og da knyttet til rollen "Energi, miljø og klima" og eventuelt begrenset til Elvirksomhetsregisteret.

Til § 7 Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg

"Den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg, skal ha relevant master- eller bachelorgrad eller toårig utdanning som fagskoletekniker med relevant fagbrev. Vedkommende skal i tillegg ha minst tre års relevant praksis opparbeidet etter endt utdanning."

Tar man utgangspunkt i at dette ikke dreier seg om personer som omfattes av overgangsreglene i fek § 25, er det slik at den praksisen kandidaten opparbeider i studietiden opparbeides før endt utdanning og vil således ikke telle som praksis i sammenheng med de krav som stilles i fek § 7 første ledd, og kandidaten vil ikke få godskrevet denne praksisen som deler av praksiskravet.

Til § 25 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse

"For person som omfattes av § 7 første eller andre ledd anses kravet til praksis som oppfylt selv om praksisen ikke er opparbeidet etter endt utdanning, så lenge utdanningen fullføres senest 31. desember 2016."

Dette betyr at personer som er inne i et utdanningsløp som master- eller bachelor eller toårig utdanning som fagskoletekniker, som sluttføres slik at elektroinstallatørprøven avlegges før 31.12.2016, og som oppfylte et av praksiskravalternativene i fke § 11, kan få tillatelse til å avlegge elektroinstallatørprøven. Dette gjelder både ingeniør-/teknikerpraksis og montørpraksis, dvs. som tidligere.

Vi vil presisere at denne praktiseringen av overgangsbestemmelsene gjelder for alle disipliner innenfor de faglige virkeområdene. Dette betyr for eksempel at person med fagbrev som elektriker/energimontør/automatiker/heismontør med dokumentert 4 års relevant praksis fra yrket etter endt fagopplæring, alternativt 2 års praksis som tekniker/ingeniør (saksbehandler) etter endt fagopplæring, vil kunne tillates å avlegge elektroinstallatørprøven uavhengig av om dokumentert praksis er opparbeidet før eller etter endt høyere utdanning. Det forutsettes at relevant utdanningen som master- eller bachelor eller toårig utdanning som fagskoletekniker er sluttført slik at elektroinstallatørprøven kan avlegges før 31.12.2016.

Klippet er fra desemberutgaven av bladet Elsikkerhet.

Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK)

Fek trådte i kraft 1. juli 2013 og DSB har i ettertid mottatt en del spørsmål vedrørende forståelsen av enkelte bestemmelser i forskriften. I det etterfølgende gis det forhåpentligvis svar på noen av de spørsmålene som er reist.

Generelt

Forskriften har ingen generell dispensasjonshjemmel. Adgang til å gi dispensasjon er begrenset til fravær av faglig ansvarlig, jf § 5 Krav om bruk av kvalifisert personell.

Tidligere godkjennings- og samtykkeordninger er opphevet med unntak av samtykke til reparasjon av elektromedisinsk utstyr.

De grunnleggende kravene under de ulike paragrafene dekker alle typer anlegg eller utstyr. Disse stiller krav til kvalifikasjonsnivå og lengde på praksis. Forskjellige typer anlegg og utstyr vil imidlertid kreve ulik kompetanse. For å påpeke dette benyttes gjennomgående begrepet "relevant" om utdanning og praksis. Kravene til kompetanse er ikke endret fra tidligere, men foretakene pålegges å vurdere om det personellet som benyttes har nødvendig kompetanse for å utføre de arbeidsoppgavene de settes til.

Vi har registrert at enkelte er av den oppfatning at det ikke lengre er krav om å dokumentere kompetanse. Dette er imidlertid feil. Det følger av Internkontrollforskriften, § 5 pkt 2 og 7, at foretaket skal kartlegge og påse at personellet som benyttes har tilstrekkelig kompetanse. Dette er også presisert i veiledningen til fek § 5.

Tilsynet forventer at foretaket kan fremlegge dokumentasjon på den enkelte arbeidstakerens kompetanse ved forespørsel, jf el-tilsynsloven § 5 fjerde ledd.

Til § 1 Formål

Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Dette innebærer at tilsynet kan reagere overfor et foretak eller en person selv før det er utført noe arbeid. Dersom noen aktivt tilbyr å utføre arbeid som omfattes av forskriften uten at de oppfyller forskriftens krav, vil tilsynet kunne varsle vedtak om bruk av reaksjoner dersom kravene ikke oppfylles innen en gitt frist.

Selv om avviket lukkes vil DSB kunne fatte vedtak om overtredelsesgebyr.

Til § 3 Registreringsplikt

Begrepene "virkeområde" og "faglig virkeområde" er erstattet av henholdsvis "arbeidsoppgaver" og "anleggs- og utstyrstyper". Disse nye begrepene vil også bli benyttet i Elvirksomhetsregisteret.

Registreringsplikten er utvidet og omfatter nå følgende arbeidsoppgaver:

• Prosjektering av elektriske anlegg
• Bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg
• Kontroll av andres elektriske anlegg (ny)
• Drift og vedlikehold av bedriftens egne elektriske lavspenningsanlegg (ny – Omfatter tidligere etablert "bedriftselektrikerordning".)
• Bygging, drift og vedlikehold av foretakets egne elektriske lavspenningsanlegg (ny – Faglig ansvarlig må oppfylle kravene i § 7 annet ledd. Benyttes når den registrerte bedriften ikke ønsker å tilby tjenester i det åpne markedet, kun til andre bedrifter under samme foretak.)
• Reparasjon av elektrisk utstyr
• Utfører oppgaver på vegne av DLE (Sakkyndig selskap) (Tidligere virkeområde "kontroll" i registeret.)

Registrering av de nye arbeidsoppgavene krever imidlertid endringer i registeret. Disse endringene er ennå ikke gjennomført slik at tilsynet kommer ikke til å følge opp registreringsplikten for disse nye arbeidsoppgavene før registeret er tilrettelagt for dette. Det vil bli gitt informasjon på DSBs hjemmeside når dette er klart.

Til § 5 Krav om bruk av kvalifisert personell

Paragrafens første ledd pålegger foretaket å sørge for at personellet som benyttes holdes oppdatert på gjeldende regelverk og den teknologiske utviklingen slik at de er i stand til å utføre arbeidet på en sikker måte og at anlegg og utstyr er fag- og forskriftsmessig utført og tilpasset forventet bruk.

Ansettelseskravet i andre ledd er i prinsippet identisk med kravene i arbeidsmiljøloven, men gir DSB/DLE en selvstendig hjemmel til å følge opp dette kravet.

Dispensasjonsadgangen knyttet til fravær av faglig ansvarlig forutsetter at den registrerte bedriften har ansatt en faglig ansvarlig som oppfyller relevante krav i §§ 7 til 10. Det gis ikke dispensasjon ved oppstart av en ny bedrift eller dersom bedriften har utført arbeid uten at den har ansatt en faglig ansvarlig som oppfyller kravene.

Til § 6 Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg

Kravene til de som skal bygge og vedlikeholde elektriske anlegg er i hovedsak uendret.

Kravene i paragrafens første ledd forutsetter at vedkommende har relevant utdanning og praksis for å utføre arbeid på den aktuelle anleggstypen. Skal det utføres arbeid på lavspenning bygningsinstallasjoner (herunder anlegg i egen bolig og fritidsbolig) så forutsettes det at vedkommende har utdanning og praksis som dekker denne typen anlegg.

Paragrafens annet ledd omfatter adgang til å frakoble utstyr/komponenter når vedkommende gjennom fagutdanningen er gitt nødvendig opplæring i fra- og tilkopling ved feilsøking og feilretting av utstyr/komponenter som ellers faller inn under deres fagområde. Dette er en videreføring av tidligere krav og innebærer ikke noe nytt. Slikt arbeid utløser ikke registreringsplikt, jf § 3.

I fjerde ledd omtales bruk av ufaglærte til bygging og vedlikehold av elektriske anlegg. Kravet er at de skal bli direkte fulgt opp av en person som oppfyller kravene i paragrafens første ledd.

I denne forbindelse har det blitt reist spørsmål om en snekker kan legge skjult røranlegg til en bygningsinstallasjon eller at anleggseier selv kan gjøre dette. Snekkeren/eieren vil i tilfelle være å betrakte som hjelpearbeider og må følges opp som det. Prosjektering av røranlegget, valg av type og dimensjoner må gjøres av faglig ansvarlig og han må kontrollere røranlegget før dette kles inn. Kravet om direkte oppfølging kan imidlertid fravikes så lenge vedkommende gis nødvendige instruksjoner i forkant og at arbeidet kontrolleres før røranlegget tildekkes.

Paragrafens femte ledd gir ufaglærte adgang til å utføre mindre arbeider på elektriske anlegg dersom dette utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Hva som omfattes av begrepet "mindre arbeid" er beskrevet i veiledningen til paragrafen.

Dette er en videreføring av kravene i § 13 pkt 2 i fke og gjelder fremdeles private anlegg og utstyr og ikke anlegg og utstyr knyttet til næringsvirksomhet. Nytt er imidlertid at denne adgangen ikke er begrenset til egne anlegg.

Til § 7 Kvalifikasjonskrav for den som har det faglige ansvaret for arbeid knyttet til elektriske anlegg

Kravene i første ledd er de grunnleggende og angir nivå på teoretisk utdanning. Nytt er imidlertid at praksis skal opparbeides etter endt utdanning. For de som har startet opp en utdanning som de vil fullføre innen utgangen av 2016, vil imidlertid praksis kunne være opparbeidet etter kravene i fke § 11.

"Sakkyndig driftsleder" dekkes av paragrafens første ledd, men kravet om samtykke fra DSB er fjernet. Foretak som tidligere har påtatt seg drift av høyspenningsanlegg tilhørende andre kan fortsatt gjøre dette under forutsetning av at det foreligger en skriftlig avtale som beskriver ansvarsfordelingen og at foretaket har ansatt en faglig ansvarlig som oppfyller kravene i første ledd.

De som skal være faglig ansvarlig for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg skal i tillegg til å oppfylle kravene gitt i første ledd også måtte ha bestått en egen prøve. Prøven skal dekke alle typer anlegg og vil derfor ikke inneholde oppgaver som omfatter prosjektering av spesifikke anlegg, men allmenngyldige tekniske prinsipper som vil kunne være gjeldende for alle typer anlegg. Den tekniske kompetansen forventes å være tilegnet gjennom utdanning og praksis.

Hovedfokus for den nye prøven vil være rettet mot lederrollen og det ansvaret og de pliktene som påhviler den som er faglig ansvarlig. Prøven vil dekke krav gitt i el-tilsynsloven, HMS-forskriften, fek og fse, men også i de tekniske forskriftene hvor det oppstilles krav som det tilligger faglig ansvarlig å følge opp. Strukturen med en kvalifiserende og en avsluttende prøve blir videreført.

Når det gjelder ny prøve for faglig ansvarlig så vil denne bli administrert innenfor den samme strukturen som var etablert for "installatørprøven".

I møte hvor Norsk Teknologi, Norsk Industri, Energi Norge og DSB deltok ble det besluttet at administrasjonen av prøven fortsatt legges til Energi Norge Energiakademiet, men at det opprettes en referansegruppe hvor alle organisasjonene er representert. Referansegruppen skal legge rammer for prøven og påse at alle deler av bransjen får dekket sitt behov.

De ulike gruppene som bidro til gjennomføringen av "installatørprøven" vil nå bli supplert med representanter fra de delene av bransjen som ikke tidligere har deltatt.

Dersom arbeidet med den nye prøven går som forventet så vil den første prøven bli gjennomført våren 2014.

Bestått prøve for faglig ansvarlig åpner for at vedkommende kan forestå bygging og vedlikehold av alle typer elektriske anlegg. Forutsetningen er at vedkommende kan dokumentere nødvendig kompetanse for arbeid på de aktuelle anleggene. For å dekke alle typer anlegg vil det avhengig av hvilken fagretning vedkommende har formell utdanning innen, være behov for tilleggsfag fra den andre fagretningen (elkraft og automasjon). Ved utvidelse fra lavspenning til høyspenning og motsatt anser DSB at det fortsatt vil være behov for minimum ett år allsidig praksis.

Det samme vil gjelde de som tidligere har bestått "installatørprøven" eller prøven for "installatør industri" uten at de må gå opp til ny prøve.

Muligheten til å gi en person adgang til å være faglig ansvarlig innenfor et begrenset virkefelt, jf fke § 11 annet ledd, er ikke videreført. De som har fått slik godkjenning, kan fortsatt være faglig ansvarlig for arbeid på de samme elektriske anleggene som dekkes av godkjenningen, men må bestå den nye prøven før de kan utvide med andre typer anlegg. Dette gjelder spesielt de med godkjenning som heisinstallatør, automatiseringsleder og faglig ansvarlig for arbeid på forsyningsanlegg.

"Annen relevant praksis" som ikke utløser krav om bestått ny prøve vil være arbeid som saksbehandler eller fagarbeider i en registrert elvirksomhet, arbeid med prosjektering av elektriske anlegg eller tilsvarende arbeid i et rådgivende ingeniørfirma eller tilsynsarbeid i DLE eller sakkyndig selskap. Det vesentlige er at vedkommende gjennom arbeidet holder seg oppdatert på regelverket og den teknologiske utviklingen.

Tidligere "bedriftselektrikerordning" er dekket av paragrafens tredje ledd. Kravet om samtykke til å etablere en slik ordning er fjernet. Det overlates til foretakene selv å vurdere om de vil være tjent med en slik ordning og hvilke type fagbrev som kreves for å drifte og vedlikeholde foretakets anlegg. Faglig ansvarlig knyttes til aktuell underenhet/bedrift og vedkommende kan ikke være faglig ansvarlig for drift og vedlikehold av elektriske anlegg som eies av andre underenheter/bedrifter selv om disse ligger under samme foretak.

Hva som faller inn under begrepet "små, enkle høyspenningsanlegg" avgjøres av DSB i hvert enkelt tilfelle, men et eksempel vil kunne være konstantstrøm serieringer for flyplassbelysning.

I paragrafens tredje ledd oppstilles krav til den som kan være faglig ansvarlig for arbeid knyttet til elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig. Dette er personer som oppfyller kravene i første ledd og som har kompetanse som dekker lavspenning bygningsinstallasjoner. Disse kan også bygge og vedlikeholde elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, jf § 6 tredje ledd. Dessuten vil person med relevant fagbrev og tre års praksis fra bygging og vedlikehold av lavspenningsanlegg kunne være faglig ansvarlig for arbeid knyttet til elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig. Det forutsettes at vedkommendes kompetanse dekker lavspenning bygningsinstallasjoner. For å utføre arbeidet må vedkommende dessuten oppfylle kravene i § 6 første ledd. I praksis vil denne adgangen i hovedsak begrense seg til personer med fagbrev som elektriker.

For de som med hjemmel i tidligere forskrifter, har fått en skriftlig tillatelse til å forestå og utføre elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig så vil denne fortsatt ha gyldighet forutsatt at vedkommende holder seg oppdatert på gjeldende regelverk og teknologisk utvikling.

Tidligere oversikt over fagbrev som kunne søke om slik tillatelse har ikke lengre gyldighet. Denne oversikten var gitt i "Paragrafen/Elsikkerhet" og hadde ingen juridisk bindende status

I siste avsnitt i veiledningsteksten til § 7 står det innledningsvis "Femte ledd gjelder..". Det er en skrivefeil og det korrekte skal være "Fjerde ledd gjelder...".

Til § 8 Kvalifikasjonskrav ved reparasjon av elektrisk utstyr

Reparasjon av elektromedisinsk utstyr, med unntak av utstyr klasse I, er den eneste typen arbeid som fortsatt krever samtykke fra DSB.

Samtykkeordningen for reparasjon av elektrisk utstyr for bruk i eksplosjonsfarlige områder er opphevet.

Til § 9 Kvalifikasjonskrav ved kontroll av andres elektriske anlegg

Bestemmelsen er ny og oppstiller krav til de som ønsker å være faglig ansvarlig for og/eller utføre kontroll av andres elektriske anlegg enten som eneste arbeidsoppgave eller i kombinasjon med andre arbeidsoppgaver som reguleres av forskriften.

Til § 10 Kvalifikasjonskrav ved offentlig tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr

Kravene er noe endret. Blant annet er godkjenningsordningen for "installasjonsinspektør" fjernet og det er innført krav om bestått prøve for den som skal være faglig ansvarlig. Denne prøven vil ikke være den samme som prøven for faglig ansvarlig for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg. Prøven vil være øverste modul i opplæringsstrukturen for ansatte i DLE og hos sakkyndige selskaper som er under utvikling. Kravene vil også gjelde sakkyndige som utfører oppgaver på vegne av DLE.

Til Kapittel 4. Midlertidig tjenesteytelse for person omfattet av EØS-avtalen

Utenlandske foretak som skal utføre arbeid i Norge innenfor rammene av midlertidig tjenesteyting skal melde dette til DSB og skal være registrert i Elvirksomhetsregisteret.

Kravene gitt i kapittel 4, 5, 7 og 8 regulerer adgangen til å videreføre et yrke i Norge på bakgrunn av utdanning og praksis fra et annet land. Kapitlene 4, 5 og 8 er en implementering av direktivkrav.

Når en person har fått tillatelse til å videreføre et yrke i Norge må imidlertid utførelsen av arbeidet forøvrig oppfylle alle relevante krav gitt i norsk regelverk.

Til § 23 Tilsyn og administrative reaksjoner

Bestemmelsen åpner for bruk av overtredelsesgebyr ved forsettelig eller uaktsom overtredelse av kravene gitt i §§ 3 til 5 første ledd. Dette innebærer at DSB kan ilegge et foretak som for eksempel tilbyr eller utfører arbeid uten å være registrert eller med personell som ikke oppfyller
kvalifikasjonskravene, et gebyr uavhengig av om avviket lukkes.

Til § 25 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelse

For person som omfattes av § 7 første eller andre ledd anses kravet til praksis som oppfylt selv om praksisen ikke er opparbeidet etter endt utdanning, så lenge utdanningen fullføres senest 31. desember 2016.

Personer som ved forskriftens ikrafttredelse oppfyller kravene til utdanning etter «forskrift 14.
desember 1993 nr. 1133 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk», anses å oppfylle kravene til utdanning for samme type arbeid etter ny forskrift. Dette innebærer også at en person som har fått en skriftlig godkjenning med hjemmel i fke, fortsatt kan utføre det arbeidet godkjenningen gir adgang til uavhengig av om gjeldende krav er endret.

De som var i lovlig arbeid ved forskriftens ikrafttredelse kan fortsatt ivareta dette selv om gjeldende forskrift oppstiller endrede krav.

Adgang til å stå registrert som faglig ansvarlig for to forskjellige foretak

Det har vært gitt adgang til å stå registrert som faglig ansvarlig i to forskjellige foretak samtidig ved at vedkommende i tillegg til å være ansatt som faglig ansvarlig i en registrert bedrift også kan stå registrert som faglig ansvarlig i en egen registrert bedrift uten ansatte. Forutsetningen har vært at aktiviteten i den egne bedriften skjer på fritiden fra den bedriften hvor vedkommende er ansatt og at det ikke ansettes, leies inn eller på annen måte benyttes andre elektrofagarbeidere til å utføre arbeid. I Elvirksomhetsregisteret skal et slikt foretak stå registrert med 0 ansatte.

DSB har fått signaler om at slike "fritidsbedrifter" ikke drives innenfor de rammene som er satt og kan heller ikke se at det er et reelt samfunnsmessig behov for en slik ordning.

Når en person er registrert som faglig ansvarlig i to eller flere foretak, må det dokumenteres at
vedkommende reelt ivaretar det ansvaret og de oppgavene som tilligger funksjonen innenfor
rammene gitt i fek i begge/alle foretakene. Dersom det f. eks. helt eller delvis er sammenfallende arbeidstid, er det utelukket at vedkommende reelt utøver det faglige ansvaret i begge foretakene.

Jo flere foretak vedkommende angivelig har det faglige ansvaret for, jo større formodning foreligger det for at vedkommende ikke reelt utøver det faglige ansvaret i samsvar med forskriftens krav. Bevisbyrden påhviler foretaket og manglende dokumentasjon kan gi grunnlag for å slette foretak/underenheter fra Elvirksomhetsregisteret.

Bruk av instruert person

En instruert person er ikke direkte regulert gjennom fek og ikrafttreden av fek påvirker ikke bruken av instruert personell, men DSB har fått tilbakemeldinger som kan tyde på at elektrobransjen og næringslivet for øvrig er noe usikker på hva en instruert person er og hva denne kan utføre av oppgaver på et elektrisk anlegg.

Instruert person er en person som har fått opplæring (instruert) i å gjøre enkle drifts- og
vedlikeholdsoppgaver som å skifte sikringer, resette vern (skifte sikring(er) / legge inn en
automatsikring) eller et motorvern, i et forsøk på å opprettholde nødvendig drift inntil
elektrofagpersoner kommer til stedet for å avdekke eventuelle feil og rette opp i denne / disse.

Definisjon av instruert person

En instruert person er en person som er tilstrekkelig instruert og eventuelt overvåket av sakkyndig person (person som oppfyller relevante krav i fek) slik at han eller hun er i stand til å oppfatte risiko og til å unngå fare som følge av elektrisitet.

• Det skal foreligge en skriftlig instruks som klart beskriver omfanget av det arbeidet som den instruerte personen kan utføre.
• Den sakkyndige personen skal forsikre seg om at den som instrueres er i stand til å etterleve kravene som gjelder for instruert person, jfr. definisjonen.
• Den nedfelte instruksen og kravet om å gi instruksjon skal være omfattet av virksomhetens internkontrollsystem eller av andre juridiske avtaler som er bindende for den sakkyndige personen.
• Den sakkyndige personen skal ha årlig gjennomgang av relevante deler av fse.
• Den sakkyndige personen og den instruerte personen behøver ikke være ansatt i samme virksomhet.

Kartlegging av behov for instruert personell

Det er virksomheten/anleggseier selv som gjennom en kartlegging av sitt behov må avdekke om virksomheten er av en slik art og om virksomheten har elektriske tavler/fordelinger bygget med vern for sakkyndig betjening som gjør det nødvendig å ha tilgang på instruert personell med kompetanse til å forsøke å opprettholde strømforsyningen inntil man kan få bedriftselektriker eller registrert elektrovirksomhet til stedet for å avdekke feil og rette feil som har forårsaket utkobling av strømforsyningen.

Det må også understrekes at det er virksomheten/anleggseier som er ansvarlig for å dokumentere at sikkerhetskrav etterleves. Virksomheten plikter også å utføre en risikovurdering av om betjening av vern over en bestemt størrelse (i A) og kortslutningseffekter på stedet kan betjenes av en instruert person eller om det i spesielle tilfeller bør påkalles sakkyndige for å gjøre målinger/arbeid på det elektriske anlegget før vernet kan betjenes.

Behovet for instruert personell skal fremgå av kompetansekartleggingen og oppdateres årlig. Internkontrollforskriftens § 5 hjemler kravet til slik dokumentasjon. Virksomheten plikter å ha en oversikt over instruert personell, benevnt ved navn og hvilke anlegg vedkommende har adgang til å betjene. Internkontrollforskriften gjelder for alle virksomheter og vil måtte tilpasses virksomhetens størrelse, aktivitet og omfang.

Fordelingstavler i virksomheter som er bygget for sakkyndig betjening kan, på bakgrunn av det som er beskrevet ovenfor, i begrenset omfang betjenes av personell som har fått tilstrekkelig opplæring av sakkyndig person.

Erfaring fra revisjoner av virksomheter som benytter instruert personell

Verifikasjoner avdekker ofte mangelfull opplæring og manglende eller mangelfulle instrukser for ufaglærte som betjener vern i hovedfordelinger og underfordelinger i f. eks. kommunale anlegg og skoler.

Dør inn til tavler/fordelingsrom mangler ofte skilt om begrenset adgang og med opplysning om hvem som har adgang og de er ofte ulåst. Ordning med ambulerende vaktmester krever stedfortreder i påkomne tilfeller og når fagfolk ikke er tilgjengelig.

En instruert person skal gis årlig tilpasset elsikkerhetsopplæring, slik det er beskrevet i veiledningen til fse § 7, og følges opp av sakkyndig person med en grenseoppgang av hva som kan betjenes av hvem og hvordan. Det skal foreligge en instruks som tydelig beskriver omfang og begrensning av de oppgaver som instruert personell kan utføre uten fare for at dette reduserer person- og anleggssikkerheten. Rutiner for bruk av personlig verneutstyr skal inngå i denne instruksen.